Vekselvis jobbing og roping på elgen: Kan du ta fri når du vil?

Publisert: Mandag 23. juli 2018

Minstefrøkna var sjuk for en stund siden, og en periode besto derfor dagene nærmest utelukkende av pusling, play-doh, nesetørking, søling av drikke i sofaen og alt annet som hører med på slike dager.

Mens vi gjorde alt det, samt kledte av og på dukker klær i alle slags former og fasonger, lagde mat og tegnet tegninger Picasso ville blitt grønn av misunnelse over, kom jeg til å tenke på hvor utrolig godt det er å bare kunne ta de dagene når de trengs, uten å måtte ha dårlig samvittighet, sette andre ting til side eller velge mellom å hente inn en vikar eller be farmor sitte hjemmesykepleier for ørtende gang.

Dette står i sterk kontrast til hvordan det var for noen år siden, da jeg programmerte til livets opphold og pent måtte plukke opp telefonen når det ringte selv om feberen var høy og moralen lav.

Et par slike episoder har særlig brent seg fast. En gang der jeg måtte på med arbeidsklær og gjøre ferdig et datarom tross høy feber og influensa, og en annen jeg hadde omgangssyke og bokstavelig talt gjorde ferdig et prosjekt på badegulvet mens jeg vekselvis tastet på laptopen og ropte på elgen.

Jeg har ikke noe imot å stå på og jobbe når det trengs. Men noe som virkelig byr meg imot, er å ikke ha valget. Det jeg kanskje setter aller høyest, og som er grunnen til at jeg driver for meg selv og har gjort det hele arbeidskarrieren (jeg prøvde å være ansatt en kort periode, men jeg fant ut at jeg var allergisk), er frihet.

Denne friheten er en del av konseptet «personlig suverenitet», som jeg skriver endel om i «Boost salongen!». Altså dette med muligheten til å gjøre hva jeg vil, med hvem jeg vil, når jeg vil – men bare dersom jeg vil.

Derfor har jeg hele veien tatt aktive valg for å bygge en grunnmur som maksimerer denne friheten. Noen ganger på bekostning av andre ting – for eksempel inntekt. Jeg kunne jobbet mye hardere og tjent enda mer. Jeg kunne spinket og spart for å øke profitten. Men sant å si så er ikke penger noen kjempemotivasjon for meg. Det er mye viktigere å kunne være hjemme med ungene uten dårlig samvittighet om de er syke – eller bare ta fri noen dager innimellom og gjøre noe artig

Eller gjøre ingenting!

I en spørreundersøkelse jeg har gående, har så langt over halvparten svart at de burde jobbe mindre. I kommentarfeltet forteller mange om at de ikke nødvendigvis syns salongen eller klinikken oppfyller de forventningene og forhåpningene de hadde da de startet – nemlig dette med å gi dem frihet til å gjøre det de vil gjøre.

For er det ikke nettopp det vi vil? Kunne styre vår egen hverdag? Bestemme selv når, hvordan, hvor og hva vi gjør?

Er det ikke derfor vi driver for oss selv, tross alt?

Jeg snakker ikke om det ekstreme her. Vi lever i en verden der vi ikke kontrollerer alle omstendighetene (og ikke minst andre folk) og så videre. Men om du ikke har større frihet som bedriftseier enn du ville hatt som ansatt et sted, så er det kanskje på tide å begynne å spørre seg om hva du holder på med og hva du kan gjøre for å endre det. For alt du har er isåfall en j-o-b-b, bare at du sitter med alt ansvaret i tillegg.

Det var vel ikke helt det du hadde tenkt deg, var det vel?

Kat og jeg tok forresten opp dette temaet, blant mye annet, i episode 43 av podcasten vår. Man kan sikkert si mye rart om både henne og meg, men er det en ting vi vet mer enn gjennomsnittlig mye om, så er det å skape bedrifter som er til for oss og ikke motsatt.

Forresten: Jeg har for vane å snakke mest om sliterne i denne bransjen. Om du derimot er ganske fornøyd med hvordan du har det og syns du har den friheten og fleksibiliteten (og inntekten) du vil ha, er det flott. Godt jobbet!

Det positive med det er at du har fått det du ville ha.

Baksiden av medaljen er at det ikke er noe som heter «stillstand» i dette gamet. Enten beveger du deg fremover… eller så går det bakover. Det er lett å ta ting for gitt, for så plutselig å bli røsket hardt og nådeløst ned på jorda igjen.

Så antakeligvis har du også ting du burde se nærmere på – og kanskje særlig dersom du tenker at du ikke trenger det fordi alt er så bra.

Hvis du vil ha hjelp til det… så vet du hvor du finner meg.

Varm hilsen,

Vegard