Vaskeservanter og dårlig skjulte agendaer

Publisert: Fredag 15. desember 2017

Dagens tema:

Hårvask.

Eller rettere sagt: Vaskeservanter og innlagt vann.

For nå er Cutters-sirkuset forsyne meg igang igjen. Nå på ministernivå, der NHO har bedt om at reglene avklares (og helst vil ha dem tolket i retning av det de selv mener).

Man skulle ikke tro næringsdrivende selv var pådrivere for regulering, men det skjer oftere enn man skulle tro. Vi har nylig sett det i drosjenæringen, der mange drosjeselskaper ivrer for å beholde (og til og med stramme inn) regelverket, og av mer relevans for deg som leser dette har vi sett NFVB og NHOs iver i å lobbye for mer regulering slik at Cutters (og andre som våger å utfordre etablerte normer og bransjekutyme) kan tvinges til å installere vaskeservanter.

Det er en dårlig skjult agenda bak dette her, nemlig å gjøre livet surt for Cutters.

Og la meg si det med en gang: Der det er fri konkurranse, står man selvfølgelig fritt til å benytte de våpnene man syns man trenger for å beskytte seg selv og å gjøre livet surere for konkurrentene.

Ett våpen har jeg imidlertid ikke spesielt mye til overs for, og det er lobbying, der man prøver å få noen med nok makt og gjennomføringskraft (les: politikere og byråkrater) til å iverksette tiltak for å støtte oppunder (eller få bukt med) noe man (ikke) liker.

Så la meg være tydelig:

1. Det er usedvanlig feigt.

Om Per og Arne krangler, og Per vil at Arne skal gjøre noe som Arne ikke har lyst til, er det feigt av Per å hente Ole, Geir og Ivar for å hjelpe til med å tvinge Arne til å gjøre det han ikke vil gjøre.

Det er dessuten mobbing.

I praksis er det sånn politikk og byråkrati fungerer. I sin enkleste form handler det om at en stor nok gruppe av mennesker kan tvinge en annen gruppe mennnesker til å gjøre det de vil, bare ved å sikre seg stor nok makt.

Om tingen de vil tvinge Arne til er fornuftig, til hans eget beste eller ei er helt irrelevant. Det handler fortsatt om å bruke makt (eller true med det) for å få gjennom sin egen vilje.

I mange tilfeller handler det om å kjenne de riktige folkene og trykke på de rette knappene, lage nok støy, etc.

2. Det er dumt.

Det er sjelden politiske reguleringer fører til noe annet enn en kakofoni av uheldige konsekvenser som gjør utfallet av reguleringene verre enn slik det var før man regulerte.

Dette skyldes at samfunnet vårt ikke er et toppstyrt system, men et komplekst adaptivt system der hvert individs handlinger er det som egentlig styrer. Vi ser ikke dette så godt til vanlig, og derfor tror de fleste at de som sitter øverst kan styre hele kjeden til perfeksjon dersom de bare regulerer nok.

Vi trenger ikke se lenger enn til økonomi for å se at dette er en illusjon:

Både økonomiske opp- og nedgangstider kommer som regel av seg selv uten at det har vært bestemt av noen på toppen (med visse unntak; for eksempel den meningsløse reguleringen av boligmarkedet som nå fører til verdifall enkelte steder).

Markedet fungerer best uregulert fordi det da faller tilbake på de grunnleggende styringsparameterne tilbud og etterspørsel. Tilbud og etterspørsel er så enormt effektivt fordi denne mekanismen sikrer at utvekslingen av varer og tjenester alltid skjer frivillig.

3. Det tar fokuset vekk fra det som er viktig.

Fokuset til salonger og klinikker bør og må være å drive salongen og klinikken. Ikke å utkjempe politiske slag.

4. Det er å trekke opp stigen.

Et klassisk sykdomstrekk blant bransjer og selskaper som opplever tøff konkurranse er å forsøke å trekke opp stigen etter seg ved å få på plass flere lover og reguleringer som gjør det vanskeligere for andre å etablere seg på markedet, ved å drive kostnadene opp.

Det er slik monopoler, duopoler og lignende oppstår.

5. Det er å skyte seg selv i foten.

Og dette er selvfølgelig det viktigste.

For her løper man ærend for Cutters uten å engang forstå at det er det man gjør.

De som forfekter slike reguleringer, fremstår som sutrepaver. Mens Cutters både får gratis omtale og nærmest automatisk sympati.

Poenget er: Cutters vokser fordi de leverer noe folk vil ha.

Om du tenker at Cutters er et problem, så er det ikke egentlig dem som er problemet. Problemet er deg. For om du mister kunder til Cutters (eller hvem som helst andre), betyr det at det du leverer oppleves av markedet som å ha lavere verdi enn det Cutters leverer.

Og det betyr rett og slett at Cutters gjør jobben bedre enn deg.

Veien å gå er ikke flere lover og reguleringer. Veien er å lage noe som folk vil ha og kjøpe frivillig.

Tilfeldigvis (eller ikke?) er det noe jeg skriver mye om i «Boost salongen!»-boka.

Skaff den her.

Gryntende,

Vegard

P.S. Enkelte som leser dette vil helt sikkert føle seg provosert. Hvis du er redd for at det plager meg, kan jeg forsikre deg om at jeg tar akkurat dét med knusende ro.

Og dersom det gjelder deg, foreslår jeg å telle sakte til ti og puste mens du funderer litt over det.

For uansett hvor provosert du måtte bli, vil ikke virkeligheten endre seg. Virkeligheten er fortsatt at Cutters kommer til å være der i morgen. Og etter uttalelser fra styre&stell å dømme, ser det faktisk (heldigvis) ikke ut til at det blir noen regulering, heller. Forresten oppsiktsvekkende i seg selv, for styringskåte politikere og byråkrater lar sjelden slike sjanser gå fra seg.

Isteden foreslår jeg at du bruker energien på å finne ut hva du kan gjøre. Jeg er verken for eller imot Cutters. Jeg har ingen spesielle tanker om dem. De bare eksisterer, og kan bare drives videre på et premiss om at de leverer det kundene vil ha.

Betyr det at du nå må kaste deg rundt og gjøre som Cutters og høvle prisene dine?

Nei, det syns jeg ikke.

Har du lest «Boost salongen!» vet du også hvorfor.

Og har du ikke lest den, kan du skaffe den her.