Hørt om “ghosting”? Ikke jeg heller…

Publisert: Mandag 18. desember 2017

Her om dagen lærte jeg et nytt begrep fra en salongeier i London.

Han fortalte om et jobbintervju med en lovende kandidat. Vedkommende hadde blitt anbefalt av en kunde (som tidligere hadde anbefalt noen andre han hadde endt opp med å ansatte og senere vært svært fornøyd med).

Intervjuet gikk bra og fyren virket både kvalifisert, flink og interessert. De avtalte at han skulle komme innom klokken ni et par dager senere for å ta en prøvedag. I mellomtiden hadde de gjort klar stol og utstyr og booket kundeavtaler til ham.

Dagen opprinner, klokken slår ni…

… og ingenting skjer.

For han dukker ikke opp.

Så de prøvde å ringe, sende SMS o.s.v. uten resultat.

Fyren var som sunket i jorden.

Dette kalles visst “ghosting” og er, sier salongeieren, et økende problem der “generasjon Z” – dagens 15-25-åringer, ikke syns de trenger å si fra eller svare på noe hvis de ikke syns det er verdt å si fra om eller svare på.

Det samme gjelder visst de som går på trygd, og må gjennomføre et visst antall jobbsøknader og -intervjuer for å få beholde ytelsene sine.

Men etterpå bare forsvinner de. Og dermed ble begrepet “ghosting” født.

Opplevd noe lignende i salongen eller klinikken din?

Fortell meg om det.

Varm hilsen,

Vegard

P.S. Er det fordi det er så mange valg der ute at de kan finne noe som er bedre? Eller klarer de bare ikke å binde seg til en arbeidsgiver?

Hva enn det er, er det mektig irriterende.

Fortell meg om du har opplevd noe lignende.

About Vegard Svanberg