Tenk deg heldig (host, hark)

Publisert: Mandag 13. november 2017

Du har kanskje hørt eller lest sitatet som ofte blir kreditert til Thomas Jefferson (men som etter nærmere undersøkelser egentlig ser ut til å være skapt av Coleman Cox):

“I am a great believer in luck. The harder I work, the more of it I seem to have.”

Og mens jeg ikke er noen stor tilhenger av “you create your own luck”- og “think yourself lucky”-snakket til suksesstrenere og andre woo-woo-coacher der ute, er jeg en svoren tilhenger av å sørge for å være best mulig posisjonert når flaksen slår til.

Etter min erfaring, har såkalt “uheldige” personer en tendens til å gjøre det motsatte, nemlig å posisjonere seg for uflaks. Ikke bare det, men de dveler også på det i evigheter og ser mer bakover enn fremover.

Case in point:

Noen jeg kjenner går på trygd på grunn av sviktende helse og har 1) En stadig forverring av nevnte helse, 2) Unger med astma, 3) En bil som bryter ned hele tiden og 4) Ørten andre problemer i livet sitt som blir tilskrevet “uflaks”.

Som om universet på en eller annen måte skulle være innstilt på å gjøre livet surest mulig.

Og la meg skynde meg å tillegg at eksemplene jeg her bruker er et svært snevert utvalg av en bred samling fra vedkommendes tilsynelatende bunnløse sjø av personlige, familiære, arbeidsrelaterte problemer og livshendelser.

Så la oss se litt nærmere på all denne uflaksen til dette (etter eget utsagn) verdens mest uheldige menneske.

For det første er vedkommende på trygd fordi det etter eget utsagn ikke nyttet å jobbe lenger.

Sannhetsgehalten i dét utsagnet har jeg en oppfatning om, men la meg la det ligge akkurat nå. Bare la oss forutsette at det er sant.

Men om det var sant… ville det ikke da ha vært naturlig å bruke denne perioden på å forbedre livet sitt? Som for eksempel å studere på deltid for å kunne få seg en annen jobb, så det ville være mulig å hoppe på en bedre jobbmulighet dersom sjansen bød seg?

Nei, dessverre har ikke vedkommende det.

“Hva med å stå opp til vanlig tid, trene, spise sunt og slutte å røyke og drikke?”, spør du kanskje.

Nei, dessverre har ikke vedkommende det, heller.

For det andre har vi ungene med astma. Siden jeg har astma selv og har barn med astma (og jevnlige opphold på barnesykehus) vet jeg en ting eller ti om det. Og la meg si det sånn: Astma og allergi går hånd i hånd. Katteallergi er noe av det verste.

Tror du å ha, ikke bare en, men fem(!) katter i huset gjør situasjonen for ungene bedre? Hva med å røyke innendørs? Hjelper det? Hva med hunden de nylig valgte å skaffe seg? Hva med støv og mangel på renhold?

For det tredje har vi bilen som bryter sammen i tide og utide. Uflaks, eller hva?

Vel, tar man med at bilen ikke blir servet og vedlikeholdt skikkelig, så blir bildet straks litt klarere. Det har også med jobbsituasjonen å gjøre, selvfølgelig, fordi det ikke finnes økonomi til dette nå.

Og hvis det skulle være sånn at bilen virkelig var så dårlig og det ikke handlet om vedlikehold, så handler det isåfall om en mandagsbil det gjelder å kvitte seg med fortere enn svint.

Du trenger ikke være enig med meg i alt jeg skriver over og disse eksemplene jeg her trekker frem, men poenget står likevel:

Det er en god del ting vi kan gjøre for å, hva skal jeg si, administrere vår egen flaks (eller mangel på). De aller fleste ting har vi ingen kontroll over. Men hva vi kan gjøre er å sørge for å være på rett sted til rett tid så vi er klare når flaksen slår til.

Tenk bare hvilken forskjell det ville gjort for denne personen her dersom tiden hadde blitt brukt godt, for eksempel til å studere en annen profesjon mens muligheten lå der. Hadde vedkommende startet for fem år siden mens helsen fortsatt var grei, kunne både mastergrad og en fantastisk jobb vært sikret.

Nå, derimot, kan det dessverre se ut til at det på mange måter har gått for langt. Valget med å hoppe ut av arbeidslivet har ført til en kaskade av andre problemer, tragiske omstendigheter og ikke minst fysiske og psykiske lidelser.

Så hvem har skylda for dette?

Vel, ifølge vedkommende er det verden, universet og folk rundt. Alle andre enn seg selv.

Realiteten er imidlertid at uansett hvor uheldig eller heldig man mener å være, så nytter det ikke å skylde på andre.

Universet hater ingen, men elsker ingen heller. Universet har ingen følelser eller oppfatninger. Universet bare er.

Noe annet som bare er…

… er “Boost salongen!”. Boka som ikke bare gir deg filosofiske betraktninger, men praktiske, konkrete tips og ideer til ting du kan foreta deg, enten du driver frisørsalong, er hudpleier, fysioterapeaut med egen klinikk eller akupunktør.

Den er skrevet nettopp for å hjelpe deg som driver egen salong og klinikk med hvordan du kan drive bedre ved å bli bedre på markedsføring og salg.

Du finner den her.

Varm hilsen,

Vegard

P.S. Så hva har alt dette med business å gjøre?

MYE.

Gjør noe hver dag for å være klar og forberedt når flaksen passerer døra. Ikke bli for opphengt i ting som går galt. For ting går galt. Og noen ganger vil det føles som om alt er imot deg.

Men det som skjer kan du ikke endre likevel. Rist det av deg så fort som mulig, kom deg opp på hesten igjen og fortsett rittet.

Nei, det er ikke alltid enkelt. Det har jeg aldri sagt. Og det var ikke poenget heller.

Noe som imidlertid er enkelt, er å skaffe seg “Boost salongen!”. Du kan skaffe den her.

About Vegard Svanberg