Frustrert på Tinder
Publisert: Mandag 25. juni 2018
Jeg kom nylig i skade for å surfe innom VG, og snublet der over denne saken, med overskriften «Frustrert på Tinder: – Jentene sitter med kontrollen».
Artikkelen handler om to frustrerte unge menn, som ikke riktig vet hvordan de skal oppføre seg for å bli sett av jentene i dagens Tinder-virkelighet.
De syns det er vanskelig å få kjæreste og opplever å bli valgt bort gang på gang uten å skjønne hvorfor. De sier de ikke er alfahanner, men har begge fått høre at de er både kjekke, lure og snille. Begge har vært i forhold tidligere og har «vanlig drag» på jenter (mener de selv, i hvert fall).
De forteller videre at de for tiden er på Tinder, og at jentene der er strenge og vanskelige. At det er åpenbart at jentene sitter på kontrollen, og at guttene må slåss for å bli sett. De sier det virker som at det bare er Tarzan som gjelder for jentene, og at «vanlig dødelige» blir sveipet bort. Og de gangene de får seg en date, blir det sjelden noen oppfølgere.
Samlivspsykologene som svarer disse bekymrede unge mennene, tilnærmer seg problemstillingen på den måten de alltid gjør:
Medhårs.
Jeg har en annen variant:
Ta dere sammen, gutter.
Jeg har aldri brukt Tinder selv og kommer sannsynligvis aldri til å gjøre det (famous last words). Jeg vet heller ikke så mye om det. Men ut fra venner og venners venners bruk, kan jeg konstatere følgende:
Det foregår mye merkelig der.
På samme måte som man kanskje klarer å lokke til seg et esel bare man holder en gulrotklase opp foran alt som har fire bein, så er det helt sikkert mulig å finne noen man kan ha et seriøst, langvarig forhold med på Tinder, også. Men jeg levner dem liten sjanse.
For ut fra hva de forteller, er det ikke så veldig sannsynlig at de de vil ha er på Tinder i det hele tatt. Så å prøve å finne dem der er litt som å lete etter den etter hvert så berømte nåla i høystakken.
Det finnes sikkert drøssevis av eksempler på folk med lange og lykkelige forhold etter å ha møtt hverandre på Tinder. Men problemet til disse gutta er at de starter med stedet (plattformen) de vil treffe noen, fremfor hvem de vil treffe, hva som kjennetegner dem og hvilke egenskaper de har. Først når du vet alt det, kan du begynne å tenke på hvor du finner dem og hvordan du kan komme i kontakt med dem.
Business og dating har mye til felles, og det er en klar parallell til salongen eller klinikken din her, også. For eksempel:
Hvis du ikke får markedsføringen din til å fungere, så er forklaringen veldig ofte at du ikke vet hvem det er du er ute etter. Når vi ikke vet hvem vi vil ha, prøver vi ofte å snakke til alle. Dette er problematisk fordi:
- Når vi snakker til alle, snakker vi ikke til noen bestemt. Vi blir generelle, grå, kjedelige, lite tydelige – i praksis usynlige.
- Vi sier det samme som alle andre, og ender derfor som regel opp med å bli sammenlignet på pris (og følgelig presset på pris).
- Vi risikerer å tiltrekke oss folk vi absolutt ikke vil ha.
I tillegg får vi samme problem som disse gutta: Vi blir så fokusert på kanalen (f.eks. sosiale medier som Facebook og Instagram) at vi helt glemmer å spørre oss om de vi vil ha tak i er der i det hele tatt (eller om det er den beste kanalen å treffe dem i).
Dette med å vite hvem man skal snakke til er så utrolig viktig at jeg nesten ikke kan få sagt det sterkt nok. Alt er hengslet på det.
Tindersveipende hilsen,
Vegard
P.S. Så… kommer gutta i artikkelen noen gang til å få seg damer?
Hvem vet. Men jeg la merke til en annen ting som jeg tror gjør det vanskelig for dem å få den de vil ha.
Mer om det i neste post.
